|
|
|
Mye nedbør og høy snøsmelting førte til historisk høy produksjon.
Produksjonen av elektrisk kraft i juli var på 10.354 GWh. Det er det høyeste nivået som er registrert for juli siden målingene startet i 1979, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Produksjonen av elektrisk kraft i juli var hele 29,4 prosent høyere enn samme måned i fjor og 12,6 prosent mer enn i juli 2005. Den høye produksjonen kommer av høye tilsig og god magasinfylling.
Fyllingsgraden i vannmagasinene var i begynnelsen av måneden 73,4 prosent. Gjennom juli økte fyllingsgraden med over 16 prosentpoeng til 89,5 prosent ved utgangen av uke 30.
Normal fylling for samme tidspunkt for de siste femten årene er 82,2 prosent. De høye tilsigene gjennom juli kommer av stor snøsmelting og mye nedbør.
Mer strømproduksjon i Midt-Norge
Energisituasjonen i Midt-Norge er i ferd med å bli kritisk. Stor industriutbygging uten at ny
produksjon eller overføringskapasitet er realisert gjør at regionen i verste fall kan miste
forsyningssikkerheten på strøm.Strøm er en helt avgjørende del av vår infrastruktur og er en
forutsetning for så vel bosetting som næringsliv. Det er derfor uakseptabelt at Midt-Norge i
2006 skal oppleve at det stilles spørsmålstegn ved om det er tilstrekkelig med energi. Det bør
derfor undersøkes hvordan denne situasjonen kunne oppstå. Staten har et soleklart ansvar for
å forhindre at en krisesituasjon skulle oppstå.
Senterungdommen i Nord-Trøndelag krever derfor at det straks iverksettes nødvendige tiltak
for å møte en mulig krise. Kraftunderskuddet er så stort at det er umulig å spare seg til en
løsning på dette. Ny produksjon og bedre overføringskapasitet må derfor til.
Senterungdommen vil peke på at det ikke er noe enkelttiltak som vil løse situasjonen, men
summen av mange tiltak. De vindkraftanlegg som har fått konsesjon må nå realiseres, vann og
biokraftverk må bygges og det må fokuseres på sparing av strøm og energieffektivisering.
Videre mener Senterungdommen at det må realiseres minst ett gasskraftverk i regionen. Ny
overføringskapasitet vil bedre forsyningssikkerheten, men det blir ikke mer strøm av mer
kabel. Nasjonen er også i en anstrengt forsyningssituasjon, derfor må hovedfokus etter
Senterungdommens syn ligge på produksjon av ny kraft.
Lyse vil ha tankskip til strømproduksjon
10.01.2003 | Lyse jobber nå for å få leid inn tankskip og kople strømmen derfra inn på landnettet.- Situasjonen er kritisk og vi må se på hva som kan gjøres på tilgangssiden, sier konsernsjef Eimund Nygaard.
Eimund NygaardDet må imidlertid søkes utslippstillatelse hos SFT og det gjenstår en del tekniske avklaringer.
Ideen er å chartre tankere eller andre skip som ligger i opplag eller som blir ledige. Disse skal da fortøyes i distriktet og ha som eneste formål å forsyne Lyses nett på land med strøm fra turbinene om bord.
Strømaggregatene i tankere kan ha en effekt på 30 megawatt (MW), noe som for eksempel er 10-15 ganger mer enn moderne vindmøller. Passasjerskip kan ha enda høyere elproduksjon. Til sammenlikning er totalkapasiteten ved de 20 møllene i Norges største vindpark, som ble åpnet på Smøla i høst, 40 MW.
Blant de praktiske tilpasningene som i tilfelle må løses er at skipsstrøm har 60 perioder per sekund, mens landstrøm har 50. En slik elproduksjon vil også etter alt å dømme måtte ha utslippstillatelser fordi denne type skip avgir forholdsvis store mengder både med CO og NOx.
Strøm fra skip er ikke noe nytt i norsk strømforsyning. Såkalte T2-tankere ble benyttet en rekke ganger i Norge i etterkrigstiden. De leverte opptil 96.000 kilowatt-timer i døgnet. Vinteren 1960-1961 leide Sandnes e-verk Oslo-tankeren «Apache» som var et verdifullt tilskudd i «strømnauå», som det ble kalt den gang.
Anlegget som er under bygging i Kirkenær i Grue kommune er det første kombinerte kraftvarmeprosjektet (CHP) i Innlandet. Vi setter pris på all den støtte vi har fått til dette prosjekt, men det som gjør at vi kan konkurrere på strømproduksjon er vår råstoffbase, sier adm.dir. Erik Lynne i Solør Bioenergi Gruppen.
Vi har konsesjonen for å prosessere 60 000 tonn avfall i form av grønt og brunt impregnert trevirke per år. Anlegget knuser, fjerner metaller og sorterer opp til 50 tonn avfall per time, men med jernbanesviller synker kapasiteten til 20 tonn/time. På en svill er det så mye som 22 kg med jern! Dette forteller adm.dir. Erik Lynne i Solør Bioenergi Gruppen.
Strømproduksjonen ved anlegget i Kirkenær vil komme i gang i høst og vil til sammenligning kunne dekke behovet for teknisk strøm i om lag 1800 eneboliger.
En dampturbin og generator på 2 MW (2000 kW) er et lite anlegg, sammenlignet med kombinerte kraftverk (CHP) for eksempel i Sverige. Hele forbrenningsanlegget er på 12 MW, og foruten strøm skal det produsere fjernvarme samt prosessdamp. Med dagens prisnivå på strøm i Norge finnes ingen lønnsomhet å produsere strøm basert på vanlige biobrenselsortimenter som ren flis, bark og GROT, sier Lynne. Den største hindringen generelt sett i dag er billig strøm med utkoblbare nett tariffer (”tilfeldig kraft”). Selv om vi får relativt sett mer offentlig støtte per kWh produsert strøm enn varme, er det den negative verdien på vårt råstoff som gjør strømproduksjonen lønnsom. Det kommer noe slikt som 10-15 biler hver dag med returtre til vårt anlegg her på Kirkenær. Ellers vil jeg generelt si at det å produsere grønn strøm er framtidsrettet. Jeg tror strømprisene vil stige på sikt, sier Lynne.
I første fase får vi følgende produksjoner basert på en samlet effekt på 12 MW;
• Ca 20 000 tonn briketter som utgjør 100 GWh/år
• Fjernvarmeproduksjon til sentrum 15 GWh/år
• Strømproduksjon 17 GWh/år
Produksjon av damp er helt vesentlig i vårt anlegg. Dampen brukes både til strømproduksjon og til tørking av rent trevirke som senere brukes til brikettproduksjon.
Dampturbinen på 2 MW er av tysk fabrikat og kom i 2 deler. Den ble prøvetrykket ved 144 bar (tilsvarer ca. 144 atmosfærer!), mens driftstrykket ligger på noe over 64 bar. Dette betyr at damptemperaturen ligger på 450 grader! Produsert strøm mates inn på Eidsiva sitt nett. De har egen trafo i bygget.
Når det gjelder fjernvarmen regner vi med at leveransen vil overstige 20 GWh i 2008. Dette skyldes at det planlegges undervarmet gressbane samt ny barne/ungdomskole. Av industrier som skal ha fjernvarme kan nevnes trelasttørker samt kornsiloen. Det er ikke konsesjon for selve fjernvarmeanlegget da vi ikke anser det for nødvendig for vår utvikling og effekten ligger betydelig under 10 MW. Det vesentlige er at vi er konkurransedyktige i forhold til strøm og olje overfor kunden.
Det er lagt opp til en betydelig økning i produksjon av briketter. Vår utslippskonsesjon tilsvarer forbrenning av 22 000 tonn returtre eller henimot 90 GWh/år. Mye av denne energien skal nyttes til tørking av ren flis for produksjon av briketter. Vi har i dag forbrenningsanlegg på Haslemoen i Våler, og vi har under prosjektering eller bygging anlegg i Brumunddal, Flisa og i Rena Leir. Anlegget i Brumunddal skal levere prosessdamp og starter opp januar 2008. Vi ser på Brumunddal som et av de mest interessante tettstedsanlegg for fjernvarme i Innlandet. Anlegget der vil kunne øke produksjonen fra 10 GWh i starten og til 20 GWh når behovet tilsier det.
Alle disse anlegg kan bruke briketter eller flis hvis det gir mer lønnsom drift.
Samlet sett ser vi for oss at vår bioenergivirksomhet som er nevnt over kan bidra til en fornybar energimengde på henimot 250 GWh i løpet av noen få år.
Men vi har også anlegg under vurdering andre steder på Østlandet, forteller Erik Lynne.
Vår filosofi er å ha nærhet til ressursene. Vi kjører ikke flis og kapp til noe område i Sør-Norge. I stedet etablerer vi lokal brenselproduksjon, eventuelt bruker vi briketter hvis det er best. Vi spesifiserer og er med på design av våre egne anlegg basert på kriteriene brenselfraksjon, fuktighetsinnhold, og askeinnhold.
Vårt råstoff vil være tørrgran og annet skogsvirke, slip og paller. Vi ser for oss større konkurranse i markedet, noe som vil resultere i høyere priser på råstoff og ferdige produkter. I så måte betrakter vi oss i samme båt som treindustrien for øvrig. Ellers vil jeg nevne at det passerer utallige jernbanevogner med skogsvirke i form av slip forbi Kirkenær hver eneste dag på vei til Sverige. Vi vil gjerne være med å foredle noe av dette på norsk side, avslutter Erik Lynne.
I løpet av de neste 12 årene planlegger kinesiske myndigheter å mer enn doble strømproduksjonen fra atomkraftverk. Innen 2020 skal landet ha bygget nye kraftverk som vil tilføre strømnettet 23 GW.
Prislappen blir på hele 450 milliarder yuan -- rundt 330 milliarder kroner, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua.
Den enorme veksten Kina har opplevd de siste 30 årene har gjort at strømforbruket har skutt i været. Det meste av denne veksten har blitt dekket av stadig nye kullkraftverk. Over 80 prosent av all strøm i Kina kommer fra kull, som finnes i store mengder i landet og som er billig å utdrive.
Dråpe i havet
Forurensingen fra kullkraftverkene er ett av hovedproblemene i Kina i dag, og myndighetene forsøker derfor å bygge ut alternative strømkilder. Storsatsingen på atomkraft vil sørge for at Kina i 2020 genererer rundt 40 GW fra denne engergikilden.
Dette betyr at den årlige strømforsyningen fra atomkraftverk i Kina innen 2020 vil nå 260-280 milliarder kilowattimer, melder Xinhua, som legger til at minst 13 nye kraftverk skal bygges i løpet av de neste 12 årene for å nå målet.
Men dette er likevel bare en dråpe i havet. Selv med den enorme investeringen som ble lansert i helgen kommer ikke andelen atomkraft til å utgjøre stort mer enn fire prosent av den samlede energiproduksjonen i Kina i 2020.
Vindkraft x10
Målet for strøm fra vindkraft innen 2020 er noe høyere -- 50 GW. I dag produserer Kina en tiendedel av dette, og er verdens femte største produsent av elektrisitet fra vindmøller, etter USA, Tyskland, India og Spania.
Allerede i år kan Kina komme til å klatre opp til en andreplass på den listen. Og potensialet er stort, skal man tro kinesiske medier. Avisen China Daily siterer myndighetene på at Kina har muligheten til å hente 700 til 12000 GW fra vindens sus.
- Kinas vindenergimarked er i ferd med å bli modent, men det trenger mer hjelp fra myndighetene, sier Li Junfeng, generalsekretær i det kinesiske forbundet for fornybar energiindustri til avisen.
Kina ligger nemlig langt etter på vindkraft. Mens 5,7 prosent av verdens strømproduksjon hentes fra vindmøller, er det tilsvarende tallet for Kina bare én prosent. Selv tidoblingen av strømproduksjonen fra vindkraft innen 2020 vil holde Kina på et lavt nivå i forhold til resten av verden.
Målet er at fornybar energi samlet skal utgjøre ti prosent av Kinas strømproduksjon innen de neste 12 årene.
GW per år
Den totale strømproduksjonen i Kina i år ligger på rundt 700 GW, en økning på 12,5 prosent i forhold til i fjor.
- Kapasiteten har økt med rundt 100 GW i året siden 2004, sa Zhao Xiaoping, som leder energidivisjonen ved den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen.
Den årlige økningen i Kinas strømproduksjon er dermed omtrent like stor som all strømmen som genereres i Norge hvert år.
|
|
|
