|
|
|
En norsk husholdning bruker 70 % mer strøm enn en svensk – og fire ganger så mye strøm som en dansk.
Strømsparing i Norge kan dempe etterspørselen etter norsk gasskraft og tilrettelegge for eksport av den rene vannkraften som allerede er bygget ut i Norge. Slik kan strømsparing gi store CO2-besparelser både i Norge og utlandet.
Når dette ikke skjer, skyldes det at den norske strømprisen er blant de laveste i Norske husholdninger har fire ganger så høyt strømforbruk som danskene.Europa, og at det gis alt for beskjeden økonomisk støtte til strømsparing og omlegging bort fra strøm som oppvarmingskilde.
Klikk på bildet for større versjon.
Se vårt arbeidsnotat: Strømforbruk og strømpriser i Europa.
Framtiden i våre hender krever at:
* Stortinget må straks øke påslaget på nett-tariffen som går til ENOVA fra dagens ett øre per kWh til 3 øre, og inkludere privathusholdningene i ENOVAS støttesystem. Slik kan man få en permanent videreføring av ordningene med støtte til installering av for eksempel pelletsovner, varmepumper, isolering og styringssystemer.
* Stortinget må øke el-avgiften opp til svensk nivå – slik at kommuner, bedrifter og privatpersoner tvinges til å bruke bioenergi/varmepumper/fjernvarme til oppvarming. For å unngå overgang til olje eller gass må disse gjøres tilsvarende dyrere som strømmen. Alle de ekstra avgiftsinntektene må brukes på tilskudd til privatpersoner, kommuner og bedrifter til strømsparing og omlegging av energiforbruket.
* Stortinget bør innføres et snarlig forbud mot gammeldagse glødepærer.
* Stortinget må innføre en femårlig oppdatering av energikravene til nye bygg, med skjerping for hver runde. Nye hus bør som hovedregel ikke ha strøm som hovedoppvarmingskilde.
Framtiden i våre hender råder forbrukerne:
* Spar strøm: Sparetips finnes hos Grønn hverdag og Enova
* Kjøp miljømerket strøm: Flere landsdekkende kraftleverandører tilbyr opprinnelsesmerket strøm, for eksempel ”Garantert fornybar strøm”, hvor de garanterer at de kjøper inn en tilsvarende mengde fornybar strøm som det du kjøper fra dem. Slik kan kundene unngå at deres penger havner hos produsenter av atomkraft, kull- og gasskraft, og stimulere markedet til å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon. Det finnes også strømleverandører som tilbyr strøm merket med Bra miljøval. Kriteriene for å få ”Bra miljøval”-merket er bl.a. at strømmen må komme fra en fornybar energikilde som f.eks. vindkraft eller vannkraft, samt at strømmen ikke kommer fra et vannkraftverk bygd etter 1996.
Strømforbruket for alle Oslos husstander er ifølge Viken Nett på drøyt 4 terrawattimer per år.
- Hydro-fabrikken vil dermed bruke mer strøm enn alle Oslo-husholdningene til sammen, sier Kjell Stamgård, informasjonssjef i Viken-eier Hafslund ASA.
- Den kraftkrevende industrien i Norge bruker rundt 31 terrawattimer per år. I tillegg brukes fem terrawattimer på industri med elektrokjeler. Totalt er dette en tredjedel av all strøm som brukes her i landet, sier Irene Meldal, informasjonssjef i Statnett.
Du må betale
Dette er strøm som ellers kunne vært tilgjengelig på kraftmarkedet. Mer tilgjengelig strøm gir mindre knapphet og lavere strømpriser til folk flest.
Med andre ord: Kraftkrevende industri sluker strøm mens politikere og fagfolk oppfordrer folk flest til å redusere strømforbruket. Mannen i gata må ta støyten.
Hydros fabrikker over hele verden produserer 1,4 million tonn aluminium i året. Med et strømforbruk på 13,2 kWh per kilo aluminium bruker Hydro totalt 18,48 terrawattimer strøm i året.
Norsk Hydro forsvarer strømbruken
I Norge
Hvor mye av dette selskapet bruker i Norge, vil ikke selskapet ut med. Et forsiktig anslag tilsier et forbruk på 15 terrawattimer, noe som er mer enn Norges mye kritiserte strømeksport i 2002:
*Norge solgte 12,6 terrawattimer strøm til utlandet i fjor gjennom strømbørsen Nord Pool. Med en strømimport på 2,9 TWh var blir totaleksporten på 9,7 TWh.*
Den politiske bakgrunnen for Norges satsing på kraftkrevende industri er mangesidig, men distriktspolitikk veier tungt. Industrien ble i den nære etterkrigstida etablert for å bruke de enorme kraftressursene som ligger i fossefall og vassdrag.
Subsidierer
- Legger man ned denne industrien forsvinner tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, sier Meldal. Hun sikter særlig til steder som Sunndal, Årdal og Sauda, med hjørnesteinsbedrifter innen kraftkrevende industri.
Staten subsidierer i praksis elektrisiteten aluminiumsverkene bruker. Prisen de betaler er derfor lavere enn vanlig strømpris, og langt lavere enn dagens strømpris.
- Vi er fornøyd med de langsiktige strømprisavtalene vi har med Statkraft, sier informasjonssjef Kristin Brobakke i Norsk Hydro. Men denne æraen er snart over.
Konsekvensene
- De betaler et sted mellom fem og 20 øre per kilowattime. Disse avtalene går ut om to - tre år, og da må industriselskapene kjøpe kraft på det åpne markedet, sier Ove Flataker, underdirektør i Olje- og Energidepartementet.
Konsekvensene av dette vil ifølge Valaker variere mellom ulike deler av industrien. Noen vil klare seg godt, andre vil få det tøft.
- Selskaper innen de lønnsomme delene av industrien har råd til det, mens de ikke fullt så lønnsomme vil slite. Aluminiumsindustrien er i dag lønnsom, mens for eksempel stålindustrien er mer utsatt, sier Flataker.
NVE mener dette først og fremst skyldes en kjølig sommer med lave strømpriser.
Mye å ta av
– Proppfulle vannmagasiner og lave strømpriser bidro til at vi brukte mer strøm enn noensinne, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE til NRK .
Tilsiget til de norske vannmagasinene har i tredje kvartal ligget 30 prosent over normalen.
Overrasket
Arild Hermstad, som er daglig leder i Framtiden i våre hender, er overrasket over at strømforbruket fortsetter å øke.
– I framtiden er vi nødt til å innstille oss på en høyere energipris. Vi sløser vanvittig med energi her i landet, og det begynner nordmenn å bli mer og mer klar over, sier Hermstad.
Kvotehandel
Ifølge NVE er prisene nå i ferd med å stabilisere seg.
Direktoratet peker på at dette blant annet har sammenheng med det nye kvotehandelssystemet som trer i kraft fra nyttår.
Norske husholdninger: Størst strømforbruk i Europa
(Publisert 05.06.2007)
En norsk husholdning bruker 70 % mer strøm enn en svensk – og fire ganger så mye strøm som en dansk.
Strømsparing i Norge kan dempe etterspørselen etter norsk gasskraft og tilrettelegge for eksport av den rene vannkraften som allerede er bygget ut i Norge. Slik kan strømsparing gi store CO2-besparelser både i Norge og utlandet.
Når dette ikke skjer, skyldes det at den norske strømprisen er blant de laveste i Norske husholdninger har fire ganger så høyt strømforbruk som danskene.Europa, og at det gis alt for beskjeden økonomisk støtte til strømsparing og omlegging bort fra strøm som oppvarmingskilde.
Klikk på bildet for større versjon.
Se vårt arbeidsnotat: Strømforbruk og strømpriser i Europa.
Framtiden i våre hender krever at:
* Stortinget må straks øke påslaget på nett-tariffen som går til ENOVA fra dagens ett øre per kWh til 3 øre, og inkludere privathusholdningene i ENOVAS støttesystem. Slik kan man få en permanent videreføring av ordningene med støtte til installering av for eksempel pelletsovner, varmepumper, isolering og styringssystemer.
* Stortinget må øke el-avgiften opp til svensk nivå – slik at kommuner, bedrifter og privatpersoner tvinges til å bruke bioenergi/varmepumper/fjernvarme til oppvarming. For å unngå overgang til olje eller gass må disse gjøres tilsvarende dyrere som strømmen. Alle de ekstra avgiftsinntektene må brukes på tilskudd til privatpersoner, kommuner og bedrifter til strømsparing og omlegging av energiforbruket.
* Stortinget bør innføres et snarlig forbud mot gammeldagse glødepærer.
* Stortinget må innføre en femårlig oppdatering av energikravene til nye bygg, med skjerping for hver runde. Nye hus bør som hovedregel ikke ha strøm som hovedoppvarmingskilde.
Framtiden i våre hender råder forbrukerne:
* Spar strøm: Sparetips finnes hos Grønn hverdag og Enova
* Kjøp miljømerket strøm: Flere landsdekkende kraftleverandører tilbyr opprinnelsesmerket strøm, for eksempel ”Garantert fornybar strøm”, hvor de garanterer at de kjøper inn en tilsvarende mengde fornybar strøm som det du kjøper fra dem. Slik kan kundene unngå at deres penger havner hos produsenter av atomkraft, kull- og gasskraft, og stimulere markedet til å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon. Det finnes også strømleverandører som tilbyr strøm merket med Bra miljøval. Kriteriene for å få ”Bra miljøval”-merket er bl.a. at strømmen må komme fra en fornybar energikilde som f.eks. vindkraft eller vannkraft, samt at strømmen ikke kommer fra et vannkraftverk bygd etter 1996.
|
|
|
