|
Lukrativt . Husholdningene får i liten grad glede av at strømmen som leverandørene kjøper, er blitt vesentlig billigere. Beregninger Aftenposten har fått utført, viser at strømleverandørene sikrer seg svært gode fortjenestemarginer på kraften de selger nå. I perioder er det nemlig svært stor avstand mellom prisen selskapene gir for kraften, og det de selger den videre for.
Jo større avstand, jo større marginer og mer penger i kassen til leverandørene. For store selskaper med mange kunder, betyr en fortjeneste på 600- 800 kroner pr. kunde inntekter på hundrevis av millioner over ett år.
Uten risiko - Dette er en bransje så å si uten risiko. Hovedproduktet til leverandørene, standard variabel kraftpris, gir selskapene full kontroll. De kan sette prisen slik at årsavkastningen stort sett blir slik de ønsker, forklarer porteføljeforvalter Thomas Angell i kraftmeglerselskapet Bergen Energi, som har gjort beregningene for Aftenposten.
Kurvene, som viser prisen til landets to største leverandørselskap, Hafslund og Fjordkraft, i tillegg til spotprisen på kraft, taler sitt tydelige språk. Hittil i år har det i lange perioder skilt syv-åtte, enkelte ganger over ti øre per kilowattime mellom innkjøpspris og utsalgspris. Bare ved et par tilfeller krysser kurvene hverandre, slik at strømleverandørene da i teorien taper penger.
- Etter slike perioder kan de bare sette prisen slik at de igjen tjener penger, påpeker Angell.
Informasjonssjef Kjell Stamgård i Hafslund Strøm, som med sitt produkt Hafslund Direkte ikke akkurat er blant de aller billigste i landet, sier det alltid vil oppstå et etterslep som følge av at selskapene må varsle prisjusteringer med 14 dagers forvarsel.
- I tillegg følger vi ikke spotprisen slavisk, men forsøker å gi kundene stabile vilkår, uten for mange og store svingninger, sier han.
Jeg antar at de fleste følger litt med på hva som skjer med strømforsyningen generelt, og de som tror det er vannmengden alene som regulerer prisene, kan vente seg en overraskelse. Det er bl a prisene ellers i Europa som bestemmer prisene her på berget. Vi er en del av en stor samkjøring i norden, samtidig som det går flere overføringskabler til mellomeuropa. Dessuten blir vi pålagt en kraftig Co2 avgift fra 2008. De neste som kan juble over mye vann, er norske kraftprodrenter, les stat, kommune og meglere, som kan selge "ren" kraft til europapriser, pluss Co2 avgift, som de ikke betaler. Hele regningen får kundene, som også på en eller annen måte kompenserer for billig kraft til den kraftkrevende industrien.
På mange måter forsøker norske politikere å ta avstand fra politikere i andre land med å fremheve "norsk" moral, som liksom skal være bedre og mindre korrupt.
På mange måter kan el-spørsmålet i Norge sammenlignes med Argentinas periodiske økonomiske problemer. Argentina flommer over av kjøtt, men folk har ikke råd til å kjøpe det, når politikerene innimellom kludrer ting til.
Jeg vil minne om historien om den gamle damen som frøys ihjel da Stensnes var energiminister, i et land som flommer over av energi. Hva slags politikere kan gjøre det dårligere?
|
